Tullvekst?

Når en fagforeningsstørrelse som Gerd-Liv Valla går ut i kritikk mot økonomisk vekst, er det grunn til å stusse. Fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen har da stort sett historisk vært for vekst? 

En nøyere lesning av kronikken hennes med Arild Hermstad fra Fremtiden I Våre Hender viser da også at ikke er vekst hun er imot, men vekst i privat forbruk. Vekst i offentlig forbruk vil hun gjerne ha. Men hvis ikke økonomien som helhet skal vokse, er det begrenset hvor mye offentlig sektor kan utvides. 

Forfatterne spekulerer i at offentlig forbruk er mindre forurensende enn privat forbruk. Kanhende stemmer det. Men hvis "Evig materiell vekst i et fysisk begrenset system som jorden, byr på problemer", som de sier, må vel det også gjelde for materiell vekst i offentlig sektor - slik som flere sykehussenger, operasjonssaler, skolebygg, trikker og busser.

Vekstutfordringen er en helt annen enn spørsmålet om privat og offentlig velstand. Det er riktig at "vekst" som tærer på jordens ressurser ikke er bærekraftig - det gjør også at slik "vekst" ikke er reell vekst om vi måler den riktig. "Intensiv" vekst er derimot bærekraftig - altså vekst som skyldes at vi får mer ut av de samme ressursene enn før, på grunn av nyskapning og teknologisk fremgang.

Vi bør måle veksten bedre, og vi bør erstatte ressursutarmende ("ekstensiv") vekst med "intensiv" vekst. Om vi skal bruke den veksten på offentlige tilbud eller privat nytelse, er et annet spørsmål.