I Synovates holdningsundersøkelse for 2007 topper forskning og utvikling listen over samfunnspolitiske saker befolkningen anser som viktig. Alle er enig om at vi må satse mer på forskning og utvikling. Det er nettopp det som er problemet. At alle er enige.
I høst ga Abelia innspill til partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal bevege oss i retning av en kunnskapsøkonomi. Vi har nå foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer og sett på hvor kunnskapsvennlige de er. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med 12.5 poeng.
Visjoner for et kunnskapsbasert Norge
Venstre skriver innledningsvis: ”Venstre har en visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn…” Både KRF og SV omtaler kunnskapssamfunnet. FRP uttrykker at Norge må bli en av verdens mest ”dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier”. Få av partiene tar visjonene ut i politiske tiltak som støtter utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. Kunnskapspolitikken begrenses til kunnskapsdepartementets ansvarsområde.
Fire år i forskningens tegn?
Abelia utførte også en måling av partiprogrammene i 2005. Det har vært en svak bedring på flere indikatorer. 6 av 7 partier ønsker i neste periode å satse på forskerrekruttering. Like mange vil ha økt fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, økt satsing på næringsrettet forskning og øke fokus på samarbeid mellom næringsliv og forskning. De fleste opprettholder målet om at 3 % av BNP skal brukes til FoU.
Hva er problemet?
Mange av partiene var også ved forrige stortingsvalg enige om at forskning er viktig. Likevel fikk forskningen en kalddusj ved fremleggelse av det første statsbudsjettet. Forskningen ble utsatt for et hvileskjær som vedvarte i flere år. Den nye forskningsministeren har gjort et forsøk på å forbedre vilkårene, men vi er ikke i nærheten av de visjonene som ble uttrykt i partiprogrammene.
Hvordan bedre forskningens vilkår?
Forskningen må bli et stridsspørsmål. Det må bli en konflikt mellom partier som vil investere i framtidig kunnskapsbasert næringsliv og de som er opptatt å bevare gamle industriarbeidsplasser. Vi må våge å sammenligne forskningsinstitusjonene. Vi må heie på våre fremragende forskere og bue på de som ikke nådde målgrensen. Det må gjøre vondt å ikke prioritere forskning.
Innlegg i Adressa 12. mars.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentér innlegget her: