Erstatt tradisjonell foreldrepermisjon med tidskonto hvor far har langt større kvote

LibLab har utfordret partiene med 6 problemstillinger som burde vært på agendaen i årets valgkamp. Den femte er:

Hva gjør ditt parti for å bekjempe ”morismen” – favoriseringen av mødre og diskriminering av fedre i foreldrenes forhold til barn?

Problem: Staten har i Norge gode velferdsordninger for foreldre, men legger for store føringer på hvordan foreldrene kan bruke dem. Dagens foreldrepermisjon medfører reproduksjon av gamle kjønnsroller og virker slik til mors fordel. Far er ikke likestilt som foreldre. .

LibLabs forslag: Erstatt fødselspermisjonen med en fleksibel tidskonto som kan tas ut når som helst inntil barnet er 12 år. Av det totale antall måneder bør en tredjedel forbeholdes far, en tredjedel forbeholdes mor mens den siste andelen kan deles fritt.

Gamle kjønnsrollemønstre henger fortsatt igjen i mange offentlige ordninger rundt det å få barn – hvorav en særlig viktig er foreldrepermisjonen. Den er ikke formelt moristisk slik den var før – far har nå en 10 ukers kvote, sammenlignet med mors tre uker før og seks uker etter fødsel.

Men formell likhet har ikke ført til stor endring i kjønnsrollemønstrene. Selv om stadig flere menn nå tar noe foreldrepermisjon, velger fortsatt nesten ni av ti menn ikke å ta mer enn fedrekvotens 10 uker av de totalt 37 ukene de faktisk kan ta til full lønn.

Det er grunn til å tro at foreldre faller inn i tradisjonelle livsstiler av vane, som en reaksjon på forventninger i omgivelsene om at ”slik man gjør det”. Det er ikke bra for barn å vokse opp med kjønnsrollemønstre som ikke er aktivt valgt av foreldrene. For at barn skal vokse opp som frie, selvstendig mennesker – en forutsetning for å være god samfunnsborger i et liberalt samfunn – bør de kunne lære av frie, selvstendig velgende foreldre.

I et liberalt samfunn bør enkeltmenneskene fritt forme sine liv, mens staten legger rammene som individuelle valg må tas innenfor. Rammene bør gi mer rom til valg som tas fritt enn til valg som tas av vane eller sosialt press, og må over tid utvide rekkevidden av selvstendige valg. I en overgangsperiode – frem til fordelingen av permisjonstiden er mindre drevet av gamle kjønnsrollemønstre – bør fedrekvoten derfor bli langt større enn dagens 10 uker. Samtidig må de aktive valgene noen foreldre faktisk ønsker å ta, bli tillatt.

Dagens ordning gjør det vanskelig å ta ut ”dobbelt” permisjon (for begge foreldre samtidig) for en kortere periode. Den tillater heller ikke å strekke permisjonen i kombinasjon med arbeid (lengre ferier eller deltidsarbeid) utover tre år. Det er galt å hindre foreldre i å bruke velferdsgodet på slike måter.

Foreldrepermisjonen bør derfor erstattes med en individuell ”tidskonto”, som kan utløses når som helst over de første 12 årene av barnets liv. Begge foreldre skal kunne trekke på den samtidig. I tillegg må en tredel av tidskontoen forbeholdes henholdsvis far og mor og bare den siste tredelen for deling.

For mer informasjon om saken, kontakt Marian Rui Slettebakken tlf: 99291577 marian.slettebakken@gmail.com

LibLab utfordrer partiene: dette burde vært på agendaen i årets valg!

Partiene er i dag utfordret på 6 konkrete problemstillinger som burde vært på valgkampens agenda. Vi vil på dene bloggen skrive mer utdypende om hver av problemstillingene i dagene som kommer. Her er listen som er oversendt partiene:

1) Imamutdannelse ved universitetet

Hva gjør ditt parti for å forbedre integreringen mellom muslimske nordmenn og storsamfunnet?

Problem: Muslimske nordmenn oppfattes som dårlig integrert i storsamfunnet.

LibLabs forslag: Opprett imamutdannelse ved Universitetet i Oslo.

2) Grønne sjekker

Hva gjør ditt parti for å minske karbonutslipp uten å ramme de fattigste?

Problem: Avgiftene på miljøgassutslipp er fortsatt altfor lave til å gjøre en forskjell, og hvis de økes, vil det hardest ramme dem som allerede har det verst økonomisk.

LibLabs forslag: Øk miljøavgiftene betraktelig, men hold dem utenfor statsbudsjettet og betal dem direkte tilbake til befolkningen gjennom like ”grønne sjekker” til alle.

3) Borgerpanel

Hva gjør ditt parti for å redde demokratiet fra et ekspertvelde mellom populistiske valgkamper?

Problem: Den politiske debatten drives for mye av spesialister – politikere, journalister, og markedsførere. Borgerne påvirker politikken kun gjennom stemmeseddelen annethvert år. Blogger, TV- og nettdebatter lar dem ikke fordype seg i viktige politiske valg.

LibLabs forslag: Innfør borgerpanel for å fornye folkestyret – først obligatorisk ved kommunesammenslåinger, og etter hvert ved viktige nasjonale beslutninger.

4) Fjern trygdefeller

Hva gjør ditt parti for å sikre en bærekraftig velferdsstat?

Problem: Norges største utfordring de neste tiårene er eksplosjonen i antall uføretrygdede og i antall eldre. Dagens trygdeordninger skaper trygdefeller ved å gjøre det ulønnsomt å jobbe fremfor å heve trygd.

LibLabs forslag: Fjern trygdefellene ved å gå bort fra behovsprøving i retning av nøktern garantert minsteinntekt/borgerlønn.

5) Erstatt foreldrepermisjon med tidskonto hvor far har større kvote

Hva gjør ditt parti for å bekjempe ”morismen” – favoriseringen av mødre og diskriminering av fedre i foreldrenes forhold til barn?

Problem: Staten har i Norge gode velferdsordninger for foreldre, men legger for store føringer på hvordan foreldrene kan bruke dem. Dagens foreldrepermisjon medfører reproduksjon av gamle kjønnsroller og virker slik til mors fordel. Far er ikke likestilt som foreldre. .

LibLabs forslag: Erstatt fødselspermisjonen med en fleksibel tidskonto som kan tas ut når som helst inntil barnet er 12 år. Av det totale antall måneder bør en tredjedel forbeholdes far, en tredjedel forbeholdes mor mens den siste andelen kan deles fritt.

6) Grunnlovsfestet regionalisering

Hva gjør ditt parti for å sikre dem som bor i distriktene, en større innflytelse over egne liv, både som politiske borgere og privatpersoner?

Problem: Fylkene og kommunene har for lite myndighet over lokale forhold. De er ofte for små til å bruke den myndigheten de har, effektivt, og til at innbyggerne har fullverdige muligheter til å forme sine egne liv slik de måtte ønske, uten å forlate landsdelen.

LibLabs forslag: Grunnlovsfest maktfordelingen mellom sentralt og lokalt nivå, med større lokalt ansvar og myndighet over skatte- og utgiftspolitikken. Forén kommuner og fylker til færre og større enheter.

Slør og valg

Sara Azmeh Rasmussen skriver godt om sløret hos muslimske kvinner i Aftenposten.

Tidskonto kan erstatte tradisjonell foreldrepermisjon

Jeg er tilhenger av at foreldrepermisjonen skal deles likt mellom mor og far. Jeg er lite lydhør for argumenter om amming som ofte dukker opp i en diskusjon om dette. Begrunnelsen for dette er enkel: norsk arbeidsliv regulerer rett til ammefri, noe som medfører at mødre fint kan begynne å jobbe selv om de vil fortsette å amme barna sine. Med dette mener jeg å parkere den biologiske argumentasjonen for at mor bør ha foreldrepermisjonen for seg selv. Det holder bare ikke.
La det være sagt at jeg er sterk tilhenger av at den enkelte familie selv bestemmer hvordan man deler permisjonstiden samme med sitt barn.

Nå er det likevel slik at våre myndigheter bestemmer hvilke permisjonsordninger vi skal ha i Norge. Heldigvis pågår en debatt om foreldrepermisjonen. Mye av diskusjonen handler om hvor mange flere uker som skal gå til far. Jeg mener tiden er moden for å utfordre modellen for foreldrepermisjon mer radikalt enn som så.

Dette er hva jeg ønsker: dagens ordning med foreldrepermisjon i barnets første leveår bør erstattes med tidskonto-ordning på minst 15 måneder per barn som foreldrene selv disponerer frem til barnet er f.eks 12 år. Slik kan dene enkelte familie velge om de vil være hjemme de første 15 månedene i ett strekk eller om de vil spre permisjonen ved for eksempel å ha en uke lekstra ferie over noen år eller fri en dag i uken i en enda lengre periode.

Så er det slik at vi i Norge har utfordringer når det gjelder likestilling mellom kjønnene i forhold til rollen som forelder. Dette har jeg skrevet om i innlegget "Morisme - pappa er ikke likestilt". Utfordringen er altså å få til en permisjonsordning som balanserer den enkelte families frihet mot arbeidet for likestilling og barnets beste.

Jeg har derfor - etter mange runder med meg selv - erkjent at jeg stemmer for en regulert fordeling av en ny tidskonto: både mor og far må ta minimum 4 måneder hver av de totalt 15 månedene.

Hvorfor? Fordi far er like viktig for barnet som mor. Fordi vi trenger "kvotering" som hjelper oss på vei mot reell likestilling i forhold til omsorg for barn.

Morisme - pappa er ikke likestilt

Jeg innfører herved et nytt begrep: morisme. Med morisme mener jeg fokuseringen på mor som overlegen omsorgsperson og forelder. Jeg opplever at morismen er sterkt representert i dagens Norge, også blant yngre voksne og ferske foreldre. Pappa er ikke likestilt med mamma. Jeg skal gi noen eksempel.

1. En mann jeg kjenner er på helsestasjonen med sin baby. Helsesøster ser ham i øynene og spør: "Vil mor at barnet skal veies?". Hun går med andre ord på autopilot, hun ser ikke en gang at det er en far hun har foran seg.

2. En mann som står meg nær var på foreldremøte i barnhagen. Det var mange fedre på dette møtet, og det ble bemerket: "Så fint at det er så mange pappaer her da! Det er moro." Ikke særlig anerkjennende å høre for fedrene. Som om det var noe kuriøst over at så mange menn faktisk stilte opp på møte som omhandlet deres barn. Foreldremøte fortsatte med mange presentasjoner og gjennomgående ble uttrykket "mor og barn" brukt - med en overvekt av fedre tilstede.

3. Svært mange par jeg kjenner eller har snakket med har kommet med følgende type uttalelse når det gjelder svangerskapspermisjon: "Joda, egentlig er vi veldig for deling av forledrepermisjonen, men akkurat hos oss passer det best at mor blir hjemme". Jeg kommer tilbake til dette punktet om litt.

Staten favoriserer mor
Morismen er også offentlig regulert, her er noen eksemepl:
- Barn får automatisk samme fastlege som mor
- Barn flytter automatisk på mors flytteregistrering
- Barnetrygden kommer automatisk inn på mors konto

Denne myndighetsbaserte forskjellsbehandlingen viser at likestilling mellom kjønnene er misforstått til å kun omhandle rettigheter for kvinner. Vi har da vel kommet lenger enn dette!

Person avgjør
Om man er en god forelder avhenger ikke av kjønn, men av hvem man er som menneske. Jeg mener mange gjør seg selv og sine barn en stor bjørnetjeneste ved å nøre opp under holdninger som går på at mamma er bedre enn pappa. Hva er det som tilsier at dette er riktig? Det er jo den enkelte persons intellekt, evne til empati, omsorgskraft og oppmerksomhet som avgjør hvor godt man mestrer rollen som forelder - alle andre relasjoner for den saks skyld.

Velger vi bevisst?
Offentlige reguleringer preger våre liv. Som sosialliberaler har jeg liten aksept for at myndighetene begrenser mitt og min families liv ved å legge føringer på rollen som foreldre, ved å favorisere mor. Likevel er min mening at de viktigste utfordringene ligger i den private sfæren. Det handler om holdninger. Om oppfatninger. Om noe gammelt noe som henger i.

Det er fortsatt mange av dagens småbarnsforeldre som har vokst opp i hjem med svært tradisjonelle kjønnsrollemønster. Mor hadde omsorgsanssvaret for barna. Far var forsørger og jobbet ute. Når vi vet at barn lærer av hva de ser foreldrene gjør, ikke hva de sier, så er det forståelig at de gammelmodige kjønnsrollen reproduseres. Og dette skjer kanskje spesielt når barna selv har blitt voksne og reprodusert seg i form av å bli foreldre. Kan det være slik at det man lærte av foreldrenes liv videreføres som automatisk handlingsmønster? Er det slik at den rollefordeling man så i sin egen oppvekst blir fundamentet som preger egne valg? Det er sannsynlig, men jeg tror det er ubevisst. Og fordi det ikke er i tiden får vi nettopp uttalelsen "Joda, egentlig er vi veldig for deling av forldrepermisjonen, men akkurat hos oss passer det best at mor blir hjemme".

Vi mennesker er jo slik - vi må rasjonelt kunne forsvare våre valg. Det er vanskelig å si "Det bare ble slik. Vi har ikke tenkt så mye på det". Så kanskje er den egentlige grunnen ubevisst læring som favoriserer mor som overlegen forelder og omsorgsperson i forhold til far?

Vi må videre! Barna våre trenger oss som frie, selvstendig velgende foreldre! Far må anerkjennes som like verdifull omsorgsperson og forelder som mor. Bare slik kan vi få reell likestilling mellom kjønnene.

For å lykkes må myndighetene ta dette innover seg og sørge for lik behandling av mor og far. Men kanskje enda viktigere er det at hver enkelt av oss er bevisst våre valg og sørger for å ikke reprodusere gammeldagse holdninger på autopilot.